Problemet med å redusere støtten til barnebriller

La meg forklare hvorfor å redusere støtten til barnebriller er så problematisk. Du trenger ikke å være rakett-forsker for å forstå at å ha dårlig syn kan skape en del utfordringer. Det kan være utrolig mange ulike grunner til at en person har redusert syn. Selvfølgelig er det mulig å leve et godt liv med redusert syn, men vi må skille på hvilke synssvekkelser vi kan forebygge og/eller behandle og tilstandene det enda ikke finnes behandling for. Det er synd om barn må gå med redusert syn om det kunne vært forhindret.

Å lære seg å se
Mennesker må enkelt sagt lære seg å se. Noen barn prosesserer sanseinformasjon for hvert øye forskjellig. Ubevisst blokkerer barnet ut det øyet som ser dårlig og utviklingen av synet skjer ikke normalt. Med riktig behandling kan det unngås, men behandlingen må skje på riktig måte og tidlig i utviklingen.

Se for deg et barn som har det slik, barnet har 20% syn på det ene øyet og 80% på det andre. Barnet får ikke briller eller riktig behandling for å rette opp i dette. Vedkommende blir eldre, klarer seg greit på skolen, tar lappen, får en utdannelse og kommer seg ut i arbeidslivet. Alt går egentlig helt fint til uhellet en dag finner sted. Det gode øyet får en skade eller sykdom og har ikke lenger 80% syn. Det gode øyet har nå 40% syn. Vedkommende kan kanskje ikke lenger kjøre bil eller ha den samme jobben på grunn av det reduserte synet. Hadde man derimot trent opp det dårligste øyet til å se litt bedre, hadde det kanskje vært avgjørende for å kunne beholde både førerkortet og jobben.

Lese- og skrivevansker
Jeg tørr å påstå at majoriteten av barn som kommer for å ta en synsundersøkelse har problemer med synet i skolehverdagen. Det skjer aldri at en 10-åring kommer til en optiker og sier «jeg tror jeg har fått grå stær» eller «det er vanskelig å se godt når jeg kjører i tunneler». I de fleste tilfeller handler det om at barnet sliter med lesing, ser tåkete på tavla, har dobbeltsyn eller sliter med å holde fokus. De fleste synsrelaterte lese- og skrivevansker kan behandles. Uten riktige briller og behandling blir kanskje aldri leseferdighetene bedre og barnet må hver dag ha utfordringer som kunne vært unngått.

Jeg tørr å påstå at å prioritere å utvikle syn hos barn er en investering for samfunnet. Konsekvensene som kan oppstå om dette ikke prioriteres, kan bli kostbare uansett.

Cola-bunner
Den største utgiften i en brille ligger ikke i fancy designer-innfatninger og akkurat innfatninger er relativt irrelevant i disse tilfellene. Det er glassene som er dyre. Det er mulig å lage en brille til 2400 kroner, som nå skal bli den maksimale summen for støtte til spesialbriller. Det går fint å lage en brille til denne prisen, problemet er at den ikke akkurat er optimal. Det er nemlig slik at jo større synsfeilen er, jo mer koster det for at glassene skal være brukervennlige, det vil si tynne og lette.

Så vi kan godt å la ungene gå med det som på folkemunne heter cola-bunner. Da er vi tilbake på 70-tallet hvor det ikke fantes andre alternativer. De brillene er tunge og plagsomme å bruke. De glir rett og slett av et lite hode som spiller fotball eller sitter med nesa i en bok. Ikke ser brillene spesielt pene ut heller. Selvfølgelig er ikke utseendet det viktigste her, men det blir feil å late som at glassenes estetikk er helt uten betydning. Det viktigste er komforten hos barnet og at brillen blir brukt så synet blir best mulig. Sannsynligheten er dessverre stor for at barnet ikke vil bruke en brille med tykke og tunge glass. De 2400 kronene var da ikke egentlig til nytte for noen. Familier som tidligere har fått dekket gode briller på opptil ti-talls tusener i året, skal nå få støtte til en mer eller mindre ubrukelig brille.

Tillit
Så var det dette med tilliten da. Jeg kan ikke garantere at alle optikere er etiske, gode og ærlige mennesker, selv om jeg har det inntrykket. Det er sikkert lett å utnytte seg av dagens system for å tjene ekstra penger om man ønsker det. Men dette gjelder for alle bransjer og yrkesgrupper. Vi må faktisk ha tillit til hverandre for å fungere sammen som et samfunn med gode velferdsordninger. Jeg vil tro vi tjener mer på å ha innbyggere med godt syn, enn vi taper på optikere som gjør en uærlig jobb.

Det handler kun om prioriteringer
Problemet med alt dette er at vi er et av verdens rikeste land. Det er ikke sånn at vi må kutte i støtte til barnebriller fordi vi ikke har pengene til å støtte dem som trenger det. Det handler kun om prioriteringer og jeg kan ikke forstå at det ikke er andre områder hvor midler kan kuttes før vi kutter i støtte til barns utvikling av syn. Det er trist at størrelsen på lommeboka til foreldre skal bestemme hvem som får utviklet synet så godt som mulig og hvem som ikke får muligheten til dette. Synet er viktig for funksjonalitet og livskvalitet resten av livet.

Jeg håper så inderlig at de rette menneskene snart forandrer mening og forstår at å kutte i støtte til barnebriller ikke akkurat er det beste forslaget i Norges politiske historie.

Signer gjerne her om du er uenig i forslaget om å redusere støtten.

2 kommentarer om “Problemet med å redusere støtten til barnebriller

  1. Liten korreksjon: selve øyets netthinne er så og si ferdig-utviklet tidlig i barndommen. Det er hjernen og prosesseringen av synsinntrykk som må «trenes opp».

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s